Hei alle sammen. Jeg intervjuet Karen Inga Eira om opplæring i og på samisk. Hon er leder for Nasjonalt senter for samisk i opplæringa ved Samisk høgskole i Kautokeino. Senteret er ett av elleve nasjonale sentre i Norge. De har som mål å øke kvaliteten på samisk opplæring fra barnehage til høyere utdanning. Samisk høgskole er en statlig høyskole i Kautokeino. Høgskolen tilbyr samisk høyere utdanning og forskning. Jeg håper du liker denne videoen. Abonner gjerne for å støtte kanalen min. Tusen takk. Karen Inga. Tusen takk for at du kom med meg på kanalen min om samisk språk. Karen Inga. Jeg vet at det er ingen officielle statistikk for å finne ut hvor mange samer bor i Norge. Men jeg fikk noen statistikk. Ifølge Sametingets valgmanntallet er det 23 488 mennesker som oppført til valgmanntallet. Men dette tallet utelukker mennesker under 18 år. Ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå) er det 19,3% under 19 år i STN-området. Så det er omkring 29 105 samer i Norge. Men ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå) er det 53 073 mennesker som bodde i STN-området, som utelukker de som bodde i byer, for eksempel Oslo. Lulesamisk og sørsamisk områder heller ikke. Ikke alle som bor i STN-området er samer. I virkeligheten hvor mange samer tror du det finnes i Norge? Akkurat i Norge er det litt vanskelig å si fordi at vi har ikke offisielle registre i Norge som har etnisitet registrert. Det er hvis man registrerer etnisitet i noen register i Norge, så blir det særskilt sensitiv informasjon, slik at det vil man ikke få opplyst om uansett. Det er slik det har vært, og det har en historisk bakgrunn på grunn av en del ting som har skjedd både i verdenshistorien, men også i norsk historie, hvor etnisiteter ikke har blitt behandlet bra. Sametingets valgmanntall, det er et manntall hvor man personlig skriver seg inn. Man blir ikke registrert automatisk. Man skriver seg inn fordi man ønsker å velge på… Altså være med i valg i Sametinget. Det vil si at de som ikke er så politisk interessert, de kan være samer, men de velger å ikke registrere seg fordi de bryr seg ikke om politikk i det hele tatt, og de er bare helt irrelevant. Så har man en del personer som av ulike grunner velger å stå utenfor valgmanntallet. Slik at det tallet viser bare hvor mange som er interessert i å stemme til Sametinget, forteller ikke noe om de er samer eller ikke. Det er samer som er med i Sametingets valgmanntall. Og så er det samer som ikke er med i Sametingets valg. Og som sagt, det er jo de som er over 18 år. STN-området er et område hvor Sametinget prioriterer sine tilskudd, slik at alle de områdene er ikke samer. De har ulik etnisitet, men når man bor i den kommunen så vil Sametinget vurdere ditt søk, slik at det tallet blir det blir ganske feil. Så vi kan ikke si noe så eksakt om det. Det vi vet, det er at anslag forteller at det har vært at det er mellom 50 000 og 80 000 samer i det hele området. Det vil si Norge, Sverige, Finland og Russland. Og det er omtrentlige tall man da opererer med ulike undersøkelser og så statistiske formål. Vi har den siste språkundersøkelsen som jeg fant om samiske språk i Norge, den er fra 2012 så den er ganske gammel. Den er jo 13 år gammel. Derfor er den vanskelig å si at det er et tall som man kan si. Det samme gjelder jo dette tallet med 53 073. Alle som bor i STN-området, de har ikke samisk etnisitet. Og vi vet heller ikke hvor stor andel. Vi vet i noen av kommunene så er majoriteten samiske, mens i andre så finnes det mindre grupper, minoritetsgrupper av samer. Og som sagt så har man jo en del byer som ikke er med i STN-området, og de der finnes det også samer. Vi har jo ganske mange samer som bor i de store byene. Både Oslo som du nevnte, men også Bergen, Trondheim, Tromsø og Alta da, sånn at det er ganske store områder som blir utenom. Sånn at i alt så er det vanskelig å finne eksakte tall på hvor mange samer som bor i Norge. Karen Inga. Ifølge ulike kilder finnes det omkring 40 000 til 60 000 samer som bor i Norge. Kanskje mellom 30 000 og 50 000? Vi vet ikke fordi det er av historiske bakgrunner og sterk fornorskningspolitikk spesielt etter andre verdenskrig, så er det mange som når de har flyttet ut eller at man har skjult aktivt at man er samer. Og det finnes en del mennesker som ikke har en anelse om at deres foreldre egentlig har hatt samisk som sitt morsmål, men de har kun lært norsk. Og noen ganger vet barn at deres foreldre har samisk, men foreldrene har valgt å snakke norsk til dem. Sånn at det er en del mekanismer der som viser at noen har ikke visst om at de er samer, før de får vite det i av i voksen alder også. Det finnes det mange historier om at de har, mens de var barn, ikke hadt en anelse om at deres foreldre kan samisk og er samiske personer. Og det er derfor det er en del sånn her mekanismer som gjør at man ikke kan vite eksakt tall. Karen Inga. Jeg har et spørsmål til deg om antallet samisktalende. Jeg vet at det er ingen offisiell statistikk som viser antallet samisktalende. Ifølge Store norske leksikon er det mellom 16 000 og 24 000 samisktalende i Norge. Hvor nøyaktig er dette tallet? Som du hører selv også, det er en sprekk på 8 000 personer. Tallet er basert på en del statistikk man kan regne seg ut fra antall som har gått ut fra skolen med samisk som språk, og også anslag fra kommune til kommune om antall samiske språk, sånn at det er basert på en kvalifisert gjetning, kan man si at man har noen grunnlagstall som man setter sammen til å få et antall. Da er det jo også slik at hvem er samisktalende, hvor går grensen mellom de som er fullt morsmålstalende som kan bruke samisk i alle situasjoner og de som kan jobbe på et hverdagsnivå. Så det er også en sånn der hvor går grensen der også. Men jeg tenker at anslaget er sånn cirka omtrent. Men det er jo en del av problematikken vi har i Norge. Det er jo det at man har egentlig ingen god statistikk på det som gjelder samiske elever, samiske barn. Vi har samisk språklighet. Det ser vi at i enkelte tilfeller så hadde det vært nødvendig å vite mer om dette. De tror at dette anslaget er nøyaktig? Det er det beste vi kan få til. Ja. Ok. Men siden 2011 folketellingen bygger kun på registre i stedet for å sende ut spørreskjema til befolkningen. Jeg har noen statistikk. Fra og med oktober 2020 hadde bare 596 nordsamisktalende registrert, 35 lulesamisktalende, 47 sørsamisktalende. Så etter din mening er det viktig å holde styr på antall samisktalende i Norge? Ikke nødvendigvis bare for å få et antall, men det er litt viktig å vite at det finnes samisk språklige områder, at det finnes samisk språklige i Norge. Når det gjelder den statistikken du viser til den, så er det et frivillig register som man kan melde seg inn i og for å få et tall. Selvfølgelig disse antallene ikke riktig. 596 samisktalende i hele landet? Jo, men husk at dette er en frivillig registrering. Du må vite om at du kan registrere det. Og du må også kunne komme deg inn i den databasen som registrerer. Og det er veldig få mennesker og spesielt eldre mennesker som ikke har digital teknologi, som vi har, i sin hverdag. De er kanskje ikke klar over at det kan man kan registrere. Og for min del så skjønner jeg ikke hvorfor man skal registrere fordi jeg får ikke mine offentlige papirer på nordsamisk likevel. Det er kun på norsk, uansett om jeg velger å registrere meg eller ei. Noen kan ha det som et prinsipielt, fordi hvis du ønsker å registrere deg som samisktalende på samisk, altså fylle ut skjemaet på samisk. Det er ikke mulig. Du kan gjøre det hvis du finner det et skjema, skriver det ut, skriver under på det med penn og papir og sender det i en konvolutt til Oslo. Du sier at kanskje det er bedre å sende ut spørreskjema enn kun på registre. Ja. Fordi at jeg tenker at nå er det ganske lenge siden det har gjort en samisk språkundersøkelse i Norge. Det var vel i 2012 sist, som jeg skjønner. Og etter det så har det ikke vært spørsmål om samiske språk. Og jeg tenker at det er på tide å få en ny skjemabasert undersøkelse. Ja. Jeg tenker også som Storbritannia, de sender ut spørreskjema til befolkningen. I hvert fall de tingene som går på samisk språk så er det en del folk som ikke er så digitale. De kan ikke bruke internett. Ja, jeg er enig. Og også at når de informasjon kommer digitalt, så vil ikke alle oppfatte den, at da er det best i mange tilfeller bedre å bruke papir. Ifølge statistikk er det 21 samiske barnehager, 11 barnehager med samisk avdeling 8 barnehager med samisk språkopplæring til sammen det er 893 barn i Norge som får opplæring på samiske språk. Men det er 2478 barn i STN-området fra 0 til 5 år. Så det er mindre enn en tredjedel av barna som får samisk opplæring. På grunnskoler. Det er 2522 grunnskoleelever i samisk språk av 5465 elever fra 6 til 15 år. Så det er mindre enn halvparten av barna som får samisk opplæring. Videregående skoleelever mye mindre det var bare 527 elever som får samisk opplæring. Det er mange videregående skoler i Norge, så det er veldig, veldig lite. Mitt spørsmål til deg er, finnes det nok samiske barnehager, samiske grunnskoler og samiske videregående skoler i STN-området og Norge? Jeg må først avklare noen spørsmål fordi at i STN-området så er det Sametingets tilskuddsområdet hvor man legger til grunn at det finnes samer nok til at man kan prioritere og gi tilskudd til dem. Det er slik at alle i STN-området er ikke samiske. Man har laget en avgrensning for å ha et sted hvor man kan gi tilskudd til næringer. Vi har også en annen type områdeinndeling hvor man har forvaltningskommuner i som følger samiske språk og så har man også rett til samisk opplæring i området utenfor STN-området. Sånn at hver elev i Norge som er samiske elever, de har rett til samisk opplæring, uansett om de bor innenfor STN-området eller utenfor STN-området. Slik at hvis man bor i for eksempel Bergen, så har man også rett til å lære seg samisk der, selv om det ikke finnes inne i det området. På internett? På nett? Hvis man finner en samisk lærer som kan være fysisk i klasserommet, så vil det være det beste. Men hvis det ikke er mulig å finne en lærer som kan lærer fysisk på skolen, så har man nettvisning, fjernundervisning, hvor læreren sitter et annet sted og man har fjernundervisning. Det vil si at man jobber sammen over nett. Og det det kan være både at man snakker sammen i samtid eller at man har oppgaver og man svarer altså asynkront, at eleven svarer og læreren retter og slike ting. Men som oftest så vil det være en mest synkron undervisning på fjernundervisning. De fleste barn, som har samisk opplæring i de samiske språkforvaltningskommunene vil ha en stedlig lærer. Det finnes et sted vi lærer i forvaltningskommunene utenfor i de andre områdene, så vil det ikke så vil mye av samisk opplæringen skje gjennom fjernundervisning. Og noen tall viser jo også at for eksempel i sørsamisk, har de aller fleste elevene samisk som fjernundervisning. Og man har ikke lærer fysisk, mens det er store variasjoner fra område til område. Så du tenker at det er nok? Nei, det er aldri nok. Også et problem med at organiseringen gjør at man får en svak opplæringsmodell. Jeg regner med at du har lest litt om Collin Bakers teorier om sterke språkmodeller, språkopplæringsmodeller og svake språkopplæringsmodeller. Og selvfølgelig er det jo viktig at man får opplæring etter sterke språkmodeller, at man har mest mulig samisk opplæring. Man får prøva ut språket i mange forskjellige temaer, i mange forskjellige domener, altså situasjoner, arenaer. Sånn at det undervisningen som er, dessverre, ikke nok i mange tilfeller. Vi har jo flere former for samiskundervisning. Vi har samisk fag er faktisk fire typer fag. Man har samisk som første språk som er tenkt for de som kan samisk og som skal utvikle og lære språket videre. Disse har flest timetall i skolen, sånn at de har en bedre mulighet enn de som tar samisk som andre språk. Altså de som skal lære seg. Der har vi tre typer ulike læreplaner. Vi har de som begynner fra første klasse, altså fra skolestart og går ut og har man en type fag. Samisk 2 heter det faget. Så har man også et fag hvor de samiske elevene begynner senere i skolegangen. At de begynner ikke fra førsteklasse, men de begynner et eller annet sted. Og da har man et annet forløp. Og så har man de som begynner først i videregående skoler som da tar 1, hvor de skal har egne mål som de skal nå i løpet av de tre årene som videregående skole. Karen Inga. Hvordan kan man øke antall samiske barnehager, samiske grunnskoler og samiske videregående skoler i hele landet? For eksempel jeg har vært i Oslo. Jeg hadde en samtale med Oslo samisk hus. Jeg har også lært at det er 1387 mennesker oppført i Sametingets valgmanntallet. Ja. Det er mange mennesker ikke oppført. Ja. Det er mange samisktalende samer som bor i Oslo men ikke oppført i Sametingets valgmanntallet. Så det er fler enn 1387 mennesker som er samer men det er bare en barnehage og grunnskole i Oslo for samisktalende barn. Så mitt spørsmål til deg er hvordan kan man øke antallet samisk opplæringer over hele landet? Det er jo en del av problematikken. Vi har et problem med at det er for få lærere, både de som jobber i barnehage og de som jobber i skole. Og vi har jobbet lenge med å få folk til å ta lærerutdanninger, altså både barnehagelærerutdanninger og grunnskolelærerutdanninger. Og det gjør at det er få lærere. Og når det er få lærere som kan undervise på samisk, så vil jo det igjen føre til at alle får ikke det tilbudet de har krav. Og vi har… Det er en del som både vi på Samisk høgskole (Sámi allaskuvla på nordsamisk) jobber med. Og vi vet at Sametinget jobber med det. Vi vet at myndighetene jobber med det. Det er jo ikke så mange samer man kan jo ikke tvinge folk til å begynne på lærerutdanninger og jobbe i barnehage. Sånn at det å få til vilkår som gjør at folk ønsker å jobbe med språk, og ønsker å jobbe i med barn og unge, det er noe som vi må jobbe videre med og få flere til å utdanne seg. Vi kan ta Oslo som eksempel fordi dette er en problemstilling, selv om det er en by, så er det en av de problemstillingene som finnes over hele landet. Vi har det samme både i alle store byer, men også på mindre steder. At man har kanskje ikke lærere nok. Folk bor for langt unna de som kan undervise, altså skolene. Og da må foreldre velge hvordan de vil løse problematikken. Sånn at det er jo en av de tingene som hvor vi må jobbe videre og få lagt grunnlaget for at de kan få lære mer, nemlig at man får samisk språket inn i barnehagene inn i skolene. Når det gjelder de her så vet jeg ikke om du vet hvilke som er samiske barnehager. Hva betyr det med barnehager med samisk avdeling og barnehager med samisk språkopplæring? De 21 samiske barnehagene, det er barnehager hvor alt er på samisk. Man har et samisk, man jobber ut ifra samisk kultur, språk og livssyn. Sånn at der er alt på samisk, og man har alt på samisk. Når det gjelder barnehager med avdelinger, så er det avdelinger som er inne i en norsk barnehage hvor de samiske barna er samlet i samme avdeling. Men resten går på norsk. Så har vi åtte barnehager med samisk språkopplæring. Der er det bare noen barn som snakker samisk og som får opplæring, altså får lære seg samisk i hverdagen. Slik at der er det mesteparten er norskspråklige, mens det er bare noen få barn som skal lære seg samisk og får hjelp til å lære seg samisk. Og når det gjelder tallet som du har der, så er jo det antallet barn som begynner i barnehager varierer fra år til år fordi det er ikke obligatorisk. Det er frivillig å sende barn i barnehage. Og så er det også en del kriterier som barnehagene må oppfylle. Og vi må ha folk som kan jobbe med det, slik at det er en del forhold som gjør at tallet varierer fra år til år. Men Sametinget gir tilskudd til de barnehagene som har samisk språkopplæring i både som barnehage eller avdeling eller på gruppenivå. Sånn da. Karen Inga, etter din mening burde det være obligatorisk for alle barnehagebarn, alle grunnskoleelever og alle videregående skoleelever som bor i STN- område få opplæring i og på samisk? STN-området er jo et område som er større enn det hvor det er lovpålagt å jobbe etter samiske læreplaner. Vi har det som kalles forvaltningsområdet for samiske språk, hvor man i ulik grad har plikk til å gi opplæring i samisk eller på samisk. Og der tenker jeg at der bør kommunene ta en avgjørelse på hvordan de tenker å gjøre det. Vi vet at det har vært store problemer med å rekruttere lærere. Vi vet at mange av kommunene sliter med å finne lærere som kan undervise på samisk. Men jeg tenker at alle kommuner bør gjøre en innsats for å best mulig få lære seg samisk. Men jeg er usikker på om vi kan gjøre det “by law”, altså med lov i området utenfor forvaltningsområdet. Jeg tenker det er 13 kommuner, tror jeg det er, som er med i forvaltningsområdet. Og vi har jo… Der er det jo samme loven som gjelder. Og der er det også opplæringsloven gjelder. Sånn at der er det jo andre typer ting som må gjøres. Karen Inga. Etter min mening som samisk nasjon burde alle barn som bor i STN- området som samisk nasjon få opplæring i og på samisk språk, som for eksempel i Wales hvor walisisk er obligatorisk for alle barn som bor i Wales. For eksempel i Norge får alle barn opplæring i og på norsk. I Frankrike er fransk obligatorisk også. Hvorfor ikke i Sameland som nasjon? Det hadde vært det målet, at alle får opp litt grunnkunnskap om samisk språk og lære seg litt samisk hvor det er ganske stor… Som walisisk. Walisisk er et mindretalsspråk til og med i Wales. Det er bare 17,8% av befolkingen i Wales snakker walisisk. Men det er obligatorisk for alle barn som bor i Wales å få opplæring i og på walisisk. Så antall samisktalende er ikke grunn til at vi ikke får opplæring i og på samisk så lenge det er nasjon som samisk nasjon. Nå er det slik at det er norske myndigheter som lager lovene og jeg tror ikke de er klar til å bestemme at alle i STN området skal kunne på lære seg samisk. Hadde det vært opp til meg, så hadde alle de som jo bor i forvaltningskommunene hatt samisk som fag i skolen. Vi vet at det er mange kommuner hvor alle burde hatt en grunnleggende opplæring i samisk. Opplæring på samisk, det vil si at man får alle fag på samisk. Det tror jeg er vanskelig å oppnå. Samisk opplæring, altså opplæring i alle fag på samiske språk, det er ikke så mange kommuner som har det. Og det finnes i noen områder finnes det egne skoler som jobber med det. For eksempel her hvor vi er nå i Kautokeino, så vil alle elever før eller senere få opplæring i fag på samisk. Også de som kommer hit, altså under skolegangen vil komme til å lære seg på et eller annet nivå. Det samme vil skje i Karasjok, og at man får undervisning på samisk. Men det i andre områder er færre samiske barn, og man har mer norskspråklig befolkning. Og samiskspråklig befolkning… Og at der er samiskspråklig befolkning i så lavt mindretall at man vil lage egne klasser hvor de samiske elevene får opplæring på samisk og i enkelte steder så har man egne samiske skoler som er parallelt med de norske skolene. Men man følger samisk læreplan, og man får opplæring på samisk. Det er en situasjon man har flere steder i Norge, og man har klasser som får opplæring på samisk i en norsk skole, hvor den gruppen som er samiskspråklig eller har sterk interesse av å bli samiskspråklig, de går der, mens andre går i norskspråklige skoler. Jeg vet ikke om du har, det er jo tilfelle for eksempel i Tromsø. Oslo har kun undervist i samisk som fag. Mens man i for eksempel i Tromsø alt har enten en egen klasse, hvor alt går på samisk eller en egen skole, hvor det er mange modeller for hvordan ting foregår. Og så har vi jo eksempler på hvor man har en norsk skole og en samisk skole. Og de som velger på opplæring på norsk, altså alle fag på norsk, de går på den norske skolen. Og de som velger å få opplæring på samisk i alle fall, de går på den samiske skolen. Karen Inga. Jeg vil gjerne snakke med deg om samisk som andrespråk. Ifølge Samiske tall forteller 15 har vi for eksempel nordsamisk, det er omkring 66% av dem som ikke snakker samisk som morsmål, men andrespråk. Lulesamisk mer, 73%. Sørsamisk til og med mer, 85%. Jeg har et spørsmål til deg, Karen Inga. Hvor ofte bruker disse grunnskoleelever samisk språk utenfor skolen? Det er en veldig stor variasjon fra 0 til 100 for å si det sånn. Hvis man tenker at enkelte områder i nordsamisk område, så har man alt på samisk. Vi kan… Jeg for eksempel kan gå ut her i Kautokeino og snakker samisk og si med andre. Mens det andre steder er det kun en familie som snakker samisk og kan man har kanskje ingen venner som snakker samisk, ingen andre man snakker samisk med og det kan også være at en del av disse elevene også har norsk som sitt hovedspråk hjemme fordi en av foreldrene ikke kan samisk. Men samtidig så viser disse bare de som har valgt samisk i skolen. Å velge samisk i skolen er egentlig frivillig, sånn at dersom du ønsker at du skal lære samisk i skolen, så kan du velge samisk i skolen og da har man jo en rett til å gjøre. Men du har også en rett til å ikke å velge å ikke ha, sånn at da er det ikke sikkert at alle samiskspråklige er representert i denne statistikken. Men denne viser hvor mange elever som har samisk i skolen. Vi har et veldig stort spenn. Noen områder så er det ingenting samisk. Man har kanskje bare samisk i timene. Andre steder har man kanskje samisk i en time. Og så har man noen venner man snakker samisk med og familie. Og andre steder så har man noen fag på samisk, men man har mesteparten på norsk. Sånn at det er en kjempestor variasjon i hvordan samisk språk er både i skolen og i lokalmiljøet. For meg målet å lære et språk er å bruke språket ofte også for å forbedre språket. Så de som ikke snakker samisk hjemme skal ikke ha muligheter å snakke samisk utenfor skolen. Så for disse studentene er det lette for dem å glemme det de har lært. Og det er jo et typisk eksempel på en svak språkopplæringsmodell hvor man får et lite antall timer og skal ha lærer å lære seg samisk. Men man har ikke støtte i skolen ellers slik at det er en problematikk som vi har prøvd å gjøre noe med. Og vi vet også at de som har fjernundervisning, de skal ha tilbud om å få reise på en språkuke, altså hospitering, en språkuke for eksempel hvor man får trene på å snakke samisk. Men det som har vært et av problemene har vært at alle kommuner mener ikke at de elevene trenger å dra på en språkuke. Fordi det koster jo en del å reise på et språk, et hospiteringsopphold. Og alle kommuner har ikke gjort det. De har ikke latt elevene dra på sånne uker. Da er det jo da får man jo ikke de tilbudet man behøver for å lære seg samisk på en mest effektiv måte. Jeg har et veldig, veldig viktig spørsmål til deg. Hvor mange av dem egentlig snakker samisk med hverandra? Grunnen til at jeg spurte deg er at i Wales studerer ikke alle elever alle fag på walisisk. Det er bare 25-26% av dem som studerer alle fag på walisisk. Det er bare ett fag som er walisisk, men de som ikke snakker walisisk hjemme vil ikke bruke walisisk med hverandre, med andre studenter som lærer walisisk som andrespråk også. Du tenker at det er samme for samiske språk? Ja, det er jo en del mekanismer både i en skole og i hverdagslivet som gjør at man velger ett språk framfor et annet og det er jo slik at hvis man har lært seg å kjenne hverandre på et språk så er det veldig vanskelig å bytte over til et annet språk. Det er jo… En annen ting er jo at for eksempel at tenker at den andre ikke kan nok til at man forstår hva man mener. Og da gjør man det på den økonomiske måten at man bytter over til det språket begge kan best. Så har vi jo en annen ting, og det er jo holdning i skolen. For eksempel hvis man har opplever negative hendelser når man snakker samisk med hverandre i skole, altså i skoletimen eller i skolegården eller andre steder hvor noen kommenterer “snakk norsk” eller sånn. Det opplever dessverre elever enda. Da vil jo man også begynne å gå over til det, for eksempel norsk. Det har vi hørt, og det har vi også sett i mediene at det har vært hendelser hvor elevene får negative kommentarer. Og her er det jo da tallene for nordsamisk. Nordsamisk har jo en annen fordeling av samisk språklige enn de lulesamiske områdene og de sørsamiske områdene. Vi har en samisk som majoritetsspråk. I Kautokeino og i Karasjok hvor mesteparten av befolkningen kan samisk og bruker samisk aktivt i hverdagen, og hvor også elevene har samisk som opplæringsspråk i skolen, sånn at det er også med på å vise den her. Vi vet også at vi har for eksempel samiske klasser i store byen. Og vi har egne samiske skoler hvor det er elever som har opplæring på samisk, sånn at man har flere lærere som kan undervis, og det er også mer organisering som gjør at man kan undervise på samisk. Så da er det en stor del som, en mye større del som får samisk som førstespråk fordi at man har mulighetene, og fordi at barna også har så god språkbakgrunn at de kan gå inn i første løpet at man har samisk som første. Det finnes jo i den her så er det jo også en del variasjoner, og det at det er kanskje det beste de fikk til på den skolen. Og da er det typisk sånne som er langt borte fra andre samiske miljøer, sånn at det er derfor det er en annen fordeling på nordsamisk enn på lulesamisk og sørsamisk. For i sørsamisk område også er det ganske bredt befolkning. Det er få elever på hver skole, slik at det blir vanskeligere også å finne lærere, sånn at mange velger da fjernundervisning og få det som samisk. Det er veldig, veldig få lærer for sørsamisk språk? Ja. Det som er spesielt med sørsamisk er jo at flesteparten får samisk som fjernundervisning fordi det ikke finnes lærere i lokalmiljøet. Der er jo organiseringen også slik at man har for eksempel Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe som gir undervisning over hele landet til de som tar sørsamisk. Lulesamisk område har jo også en annen der er det i Norge flest elever i området Hábmer (Hamarøy kommune på norsk)… Lulesamisk? Lulesamisk. …hvor man har en andel som har lulesamisk som språk i Hábmer i Tysfjord. Og så har man en del i Bodø og så har en del også fjernundervisning. Det som vi har sett er jo at det har faktisk blitt en økning av elever i enkelte områder som tar enten lulesamisk eller sørsamisk, sånn at det er språk som man får flere til å ta. Så det er kjempepositivt. Kan man jo også tenke på at det er jo en del av den problematikken at man har ikke så veldig lang historikk med samisk språklig eller samisk undervisning i de områdene. Den loven som ga individuelle rett til samisk opplæring, den har jo ikke virket i mer enn sånn cirka 20-30 år. Før det så var det jo bare samiske områder som kunne få samisk undervisning, sånn at der måtte man enten sende elevene til internat eller at man… Det er en del historikk som gjør at organiseringen også er en ting som må utvikle seg til en mer positiv måte å gjøre det. Det er mange måter å jobbe på for å øke samiske elever, men det tar tid. Karen Inga. Hvordan kan man få dem å snakke samisk mer og mer ofte utenfor skolen? Ja. En ting som man kan gjøre, det er å arrangere spesielle… altså språk. Ja. Enten noen seminarer, samlinger, turer for eksempel hvor man skal snakke samisk. Det vet vi at de har hatt suksess med i Hábmer når det gjelder lulesamisk. De har hatt et veldig visst og veldig langvarig prosjekt hvor de har brukt ulike arener for å lære seg samisk. Du sier at vi trenger flere virksomheter utenfor skolen? Ja. Vi trenger virksomheter og vi trenger ulike måter å jobbe på. Og ulike måter altså det trenger ikke å være skole som gjør alt. Man kan ha en organisasjon, en type språksenter eller andre som lager aktiviteter som er interessante og som tiltrekker seg folk, og hvor man kan bruke samisk i, enten som for å øve seg på å snakke samisk med andre eller på å utvikle sitt språkliv. Er det mange som deltok disse virksomhetene? Det er ikke så mange, men vi har jo et system som kaller samiske språksenter som kan jobbe med det. Men det er frivillig? Det er frivillig. Språksentrene har krav andre organisasjoner, sånn at det er veldig mye opp til hvem som har interesse av å jobbe videre med språk, sånn at og også det med at en del aktiviteter nødvendigvis koster litt, sånn at man må finne midler også til det. Det er mange ting som virker inn, men en av de viktige tingene er jo at man får erfaring med interessante aktiviteter hvor man bruker språket. Karen Inga. Jeg vil gjerne prate med deg om høyere utdanning på samisk språk i Norge. Jeg fikk noen statistikk fra Samiske tall forteller 15. Det er studiepoeng. Ja. Studiepoeng for nordsamisk, nordsamisk, lulesamisk, and sørsamisk. Disse er studiepoeng ved ulike institutter. Samisk høgskole, din skole, Universitetet i Tromsø og Nord Universitet som tilbyr høyere utdanning i samisk språk. Til sammen er det 1117 studiepoeng. Jeg vet at det er vanskelig å regne ut antall kandidater på grunnlag av studiepoengene fordi mange kurs har mindre enn 60 studiepoeng. Men jeg anslår at kanskje 30 studiepoeng per kandidat. Så det er ikke flere enn 37 kandidater i 2022. Mitt spørsmål til deg er, er du fornøyd med antallet? Ikke visst. Det er så få. Men her er det jo en del vanskeligheter med å anslå riktig tall på bakgrunn av Samiske tall forteller. Vi har en annen statistikk som heter DBH, Database for statistikk om høyere utdanning, hvor man vil finne oppdaterte tall og man vil også finne antall kandidater. Det som er slått sammen i Samiske tall forteller er jo det at det er ulike nivåer. Noen går på introduksjon, altså begynnerkurs i samisk, og noen går kanskje på et doktorgradsprogram i samisk. Så der er litt sånn tallene viser forskjellige ting. Hvis denne beregningen viser riktig så er det 37 kandidater som ble ferdig i 2022. Eventuelt at de hadde det som en del av sitt fag mens de tok en annen utdanning, for eksempel lærerutdanning. Vi har samisk i årene, altså gjennom studieløpet. Men det er ikke hvert år at det kalles som samisk. Men det er en ting og det som har skjedd i etterkant er jo det at det har vært veldig stor interesse for å lære seg samisk, altså begynne på begynnerkurs. Og vi har på Samisk høgskole over tid hatt alt for få studieplasser i samisk, altså begynnerkurs. Det vil si at de som skal lære seg samisk av grunnene for at de etterpå kan fortsette på samisk annen samisk utdanning. Så det som har skjedd etter det, så er det slik at vi ved Samisk høgskole også har flere kurs. Vi har flere klasser som studieklasser her på Samisk høgskole på campus, men vi har også hatt studie i for eksempel i Kirkenes og andre steder. I Kirkenes også? Ja. Hvor studentene har gått der. Og da har man fått ganske mange samiske studenter i etterkant av det, sånn at det er ganske mange som har gått utdanningene senere som er ferdig. Og det kandidatnivået som var i 2022, det var jo lavt. Og når man ser at det er opp for hele landet, så er det lavt. Sånn at i og med at man har fått midler til å starte flere programmer, så har også man kunne ta opp flere studenter slik at det er flere studenter som har fått mulighet til å lære seg samisk. Den muligheten har ikke vært til stede. Det er en god utvikling, tenker jeg. Men selvfølgelig, vi er på vei til et høyere nivå, og det er det jeg tenkte. Det vil være viktig. Karen Inga. Hvorfor får så få studenter samisk høyere utdanning? Vi på Samisk høgskole har et kriterium at utdanningen går på samisk. Det vil si at de som ikke kan samisk, de må ha lært det før de kommer til Samisk høgskole eller at de må begynne med begynnerkurs for så å ta en utdanning på samisk i etterkant av det. Det er jo kanskje en av grunnene, men vi vet også at det å få studenter. Det er også avhengig av hvilke fag man har, og hvor mange fag man har til et hvert semester. Så det er en del av jobben vår. Det er å få startet opp fag som er interessant og som man ønsker å gå på. Vi har opplevd at det er flere nå enn tidligere som ønsker å ta lærerutdanning, og det er en positiv trend. Selvfølgelig er det få enda. Vi bør få flere samiskspråkligere som tar lærerutdanning. Og det er noe vi jobber veldig mye for å få til å rekruttere studenter til våre utdanning. Det er en jobb som vi jobber med hele året. Og en del av de grepene vi har gjort i løpet av de siste årene er at vi prøver nye metoder med nettundervisning, med samlingsbasert, at studentene kommer bare av og til hit og jobber hjemme eller på nett og nettbasert undervisning og også at vi har kurs som er varighet hvor man tar kurs. Det er en av de store utfordringene vi tenker er at hvordan skal vi tilpasse slik at vi får flest mulig student fordi vi mener at det å lære ulike fag på samisk. Det gir også en ekstra dimensjon til den studenten selv, men også hjelper til med å utvikle samisk i samfunnet. Hvordan kan man gjøre studentene interessert i høyere utdanning i samisk språk? Da begynner man med… mens når de er så små. For at barn skal få samisk så må man jo ha et tilbud hvor man lærer samisk, ikke bare hjemme men også i barnehage. Og også videre så må man jo bygge på at man i grunnskole og videregående skole får samisk slik at man våger å starte på en høyere utdanning som går på samisk eller at man får en interesse for å lære mer om det. Det er jo ikke bare en vei til målet. Men man må finne alle de måtene som motiverer til at man jobber videre på grunnlag av samisk. Det er mangefasettert spørsmål. Også selvfølgelig for oss på Samisk høgskole at hvordan kan vi få en studieportefølje som er interessant og som studentene ønsker å gå på. Det er ingen offisiell statistikk som viser antall kandidater til sammen som snakker samisk som morsmål, samisktalende samer. Det vet vi ikke for… Ikke statistikk. Nei. Men jeg anslår 1000. Vi har jo cirka til sammen i grunnskolen så har vi jo cirka 2500-2600 elever som går ut av tiende trinn. Av disse er det en del som får samisk på videregående, men de får det er ikke alle som er samiskspråklige som velger samisk på videregående eller de velger på et annet, altså det kommer an på hvordan organiseringen er i videregående. Men kan vi gjette? Gjette kan vi jo, men tallene er vanskelig å slå fast. Jeg tror at det er 1000. I året? Ja ja. Sånn cirka det kan vi nok regne med per år. Så det er 963 studenter som snakker samisk som morsmål, men ikke får høyere utdanning i samisk språk. Det er mange. D et kan være, men det kan også være at de som de ikke ønsker fordi at samisk er jo et fag som man må jobbe på samme måte som en engelske elever. Ja. Ja. Selvfølgelig. Alle velger ikke engelske studier de går til med. Som person som jobber i høyere utdanning, hvordan kan man øke antall som ønsker å ta samisk? Ja. Kanskje i 2055 er det 500 stykker. Ja. Det er jo et mål vi jobber etter. Vi får flere og flere studenter. En del av det er jo at man tenker på de som, for eksempel, har samisk lærerutdanninger. De vil ha samisk som et av fagene, men de vil kunne jobbe på samisk selv om de kanskje underviser i et annet fag, for eksempel matematikk eller samfunnsfag eller noen andre fag. Men de har ikke nødvendigvis samisk som et fordypningsfag. Sånn at det er en del av problematikken er at mange av studentene våre har, for eksempel samfunnsfag. De har reindriftsfag på samisk, men de får jo ikke samisk poeng. Altså det de blir jo ikke talt inn i disse poengene. Det er et mangefasettert spørsmål egentlig. Karen Inga. Hva er utfordringene med Samisk høgskole for å fremme samisk språk i det samiske samfunnet? Det er ganske mange ting som kan hjelpe til, og en del av de tingene er jo for eksempel litteratur, selvfølgelig språkopplæring som vi har snakket om tidligere. Men også det at man får samfunnsforhold som gjør at det er lett å lære seg og lett å organisere samisk opplæring. Hvordan kan man overvinne disse utfordringene? Men det er jo en mye blir jo gjort hvis man har en positiv holdning, og at man aktivt også politisk jobber for å fremme samisk i samfunnet. At man får politiske avgjørelser som gjør at man får muligheten for å fremme samisk. En del av tingene kan jo være at man får utgitt flere bøker, utgitt mer andre… Ja. På samisk. På samisk. Fordi når barn ser sitt eget språk så lærer man også å lese på samisk. Man får mulighetene til å bruke språket på de ulike samiske språk. Men du tenker at det er nok samiske bøker? Overhodet ikke. Vi vet at det er altfor lite, både læremidler til samisk på samiske språk. Vi har ikke læremidler i alle fag på samiske språk, slik at noen ganger så må man lære ting. Les norsk og snakke på samisk. Og så vet vi også at det er lite litteratur, altså skjønnlitteratur som elevene kan lese på fritiden som slik at vi ønsker oss egentlig mer av alt. Vi er på biblioteket i Samisk høgskole, men jeg så mange bøker på norsk, ikke på samisk. Jeg tror at det er ikke mange samiske bøker tilgjengelige til studenter. Nei. Og det er jo en et av de store problemene at man har litt litteratur for høyere utdanning. Det er veldig, veldig få bøker. Det er kun noen bøker som er skrevet. For eksempel i pedagogfag så er det et par bøker som er skrevet på samiske språk eller kun på nordsamisk. Studentene må lese resten på norsk eller på engelsk eller på svensk eller finsk. Sånn at det gjør at man behøver å lage et språk som blir felles for alle. Man lager en fagterminologi som folk også som ikke har gått på Samisk høgskole kan bruke. Er det nok økonomiske støtte for å offentliggjøre flere samiske bøker? Nei, det er ikke nok. Vi vet at for læremidlene så vet vi, nå har jo ikke jeg sett tallene. Med det Sametinget offentliggjør, så er det alltid flere som søker om støtte til å skrive bøker på samiske språk enn de som får. Det er kjempemange søknader som blir avslått på grunn av at det ikke er midler nok til å skrive bøker. Og det er jo ikke så mange som kjøper bøkene, som man er avhengig av støtte. Man kan ikke regne med at det er nok lesere som kjøper bøkene til at man får dekt kostnad. Sånn at og det gjelder jo både for barnelitteratur, men også for ungdomsvoksen litteratur, men og spesielt for lærebøker eller fagbøker på samisk. Så der er det jo så å si ikke eksisterende mulighet. Så det er en av de viktige tingene også, at man får faglitteratur på de samiske språkene for å kunne utvikle ja både fagterminologi videre, men også for at man skal kunne lese om sitt egne fag på samisk. Tusen takk. Karen Inga. Tusen takk. Ja takk.